Et avgjørende punkt ble Luthers offentlige reaksjon på avlatshandelen.
Han skal ha slått opp 95 teser Slottskirkens dør. Disse dreide seg om denne
avlaten. Luther var skeptisk til visse rettigheter som paven hadde fått. Den
tidens pave, som het Leo, ønsket å roe ned Luther, men til ingen nytte. Etter
hvert ble Luther bannlyst. Luther svarte blant annet ved å brenne pavelige
lovbøker.
Samme år som Luther brant disse, ga han ut noen viktige skrifter: Til
den kristne adel av den tyske nasjon, Om kirkens babylonske
fangenskap, Om et kristenmenneskes frihet og Om de
gode gjerninger. Luther ønsket å komme med gode ideer til endringer av både
kirken og samfunnet. Han hadde allerede fått en del offentlig oppmerksomhet.
Boktrykkerkunsten hjalp til med å spre verkene hans effektivt. Snart hadde han
mange sympatisører både blant bønder og teologer.
I 1521 ble Luther fredløs. Han trakk seg tilbake til et slott for å
jobbe videre. Her oversatte han Det Nye Testamente til tysk. Luther kritiserte
også klostrene. Etter hvert ble folkets støtte til Luther noe mindre. Dette
hadde sin bakgrunn b.la i en lokal krig som Luther etter
hvert tok avstand fra pga. mye voldsbruk. Han giftet seg også med en tidligere
nonne, Katarina von Bora, noe som flere mislikte. Med tiden skrev Luther også
den lille og den store katekismen, som har fått stor betydning i ettertid.
Mot slutten av sitt liv jobbet Martin Luther på universitet i
Wittenberg. Han hadde en god del sykdommer, og den siste tiden av livet hans
bar preg av kritikk mot det jødiske folk. Luther døde i 1546, 62 år gammel.