Martin Luthers teologi (lære)
Martin Luther mente at alle kristne var prester. Når Luther vokste opp var det store
forskjeller på de som var prester og ”vanlige” folk. I den katolske kirke var
det å bli innviet til prest et sakrament og dette ønsket Luther å ta stor
avstand fra. Han mente at ut i fra bibelen kunne man ikke begrunne hvorfor
prestene var satt høyere enn andre kristne. Han ønsket et ”alminnelig
prestedømme”.
Luther ønsket å fremme frelselæren (muligheten til å ta til
seg Gud som sin frelser) og ikke ha fokus på det å skulle kjøpe seg fri. Martin
Luther var veldig i mot det å kjøpe seg fri. Dette skapte bare enda mer makt
til kirken på den måten at de hadde kontroll på hva man skulle betale bot for
og hvilke gaver kirken fikk. Guds rike skulle ikke være opptatt av hvor mye
makt prestene kunne ha eller hvor flotte kirkebyggene kunne bli. Nei kirken
skulle være mennesker som ble frelst og ønsket å ha et forhold til Gud, og bare
han kan dømme. Luthers poeng var at de gode gjerningene skulle komme på riktig
plass i livene til de kristne og ikke bare fordi man måtte kjøpe seg fri.
Martin Luther ønsket også å få frem at det ikke bare var
nonner, munker og prester som hadde kall fra Gud, men at alle kristne skulle ha
et kall til å tjene Gud i denne verden. Gud er både skaper og frelser. Derfor
ble det feil for Luther at det å skulle spre budskapet om Gud til andre
mennesker skulle være en mindre viktig jobb enn om man kunne gi ut nattverden
på søndagen.
Luther mente at Gud ikke hadde satt mennesker til å bare
kunne gå to veier. Den ene veien den gang var å bli prest og ordinasjons
prosessen og da måtte vie livet fult og helt til Gud og kunne ikke gifte seg.
Den andre veien var ekteskapet. Dette valgte de aller fleste mennesker, men her
var de også styrt av kirken siden ekteskapet var et sakrament. Han mente at
ekteskapet ikke bare var et sakrament, men en verds ordning å leve på. Det va
først nå tanken om at prester burde få gifte seg kom frem.
Martin Luther mente Gud styrte verden på to måter, som var
gjennom to regimer. Kirken stod for det åndelige regimet og hadde forkynnelse
av evangeliet som sitt hoved oppdrag. Staten tok seg av folket, gjennom fred og
livsbetegnelser for folket. Derfor kan staten kjempe med sverd, men dette
skulle aldri kirken foreta seg. Kirken skulle nå mennesker med ord og ikke med
vold. Dette var to styresett som aldri skulle krysse sine oppgaver. Regimene er
derimot avhengige av hverandre, for staten skal ta hånd om kirken og kirken
skal legge samvittighet over på staten.
Luther hadde sterke formeninger om sakramentene som er i den
katolske kirke. Den katolske kirke har i dag syv sakramenter. På denne tiden
var det denne kirken som hadde mest makt og det folk levde ut i fra.
Sakramentene var: Dåp, nattverd, konfirmasjon, bot, ordinasjon, ekteskap og
sykesalving. Martin Luther godkjente bare to og det var dåpen og nattverden. I
lutherske teologi bestod boten av to deler: angeren over synden og troen på
tilgivelse for Kristi skyld. Troen i seg selv bør bære gode gjerninger, som
resultat av botens frukter.