Luthers senere liv

Et avgjørende punkt ble Luthers offentlige reaksjon på avlatshandelen. Han skal ha slått opp 95 teser Slottskirkens dør. Disse dreide seg om denne avlaten. Luther var skeptisk til visse rettigheter som paven hadde fått. Den tidens pave, som het Leo, ønsket å roe ned Luther, men til ingen nytte. Etter hvert ble Luther bannlyst. Luther svarte blant annet ved å brenne pavelige lovbøker.

Samme år som Luther brant disse, ga han ut noen viktige skrifter: Til den kristne adel av den tyske nasjon, Om kirkens babylonske fangenskap, Om et kristenmenneskes frihet og Om de gode gjerninger. Luther ønsket å komme med gode ideer til endringer av både kirken og samfunnet. Han hadde allerede fått en del offentlig oppmerksomhet. Boktrykkerkunsten hjalp til med å spre verkene hans effektivt. Snart hadde han mange sympatisører både blant bønder og teologer.

I 1521 ble Luther fredløs. Han trakk seg tilbake til et slott for å jobbe videre. Her oversatte han Det Nye Testamente til tysk. Luther kritiserte også klostrene. Etter hvert ble folkets støtte til Luther noe mindre. Dette hadde sin bakgrunn b.la i en lokal krig som Luther etter hvert tok avstand fra pga. mye voldsbruk. Han giftet seg også med en tidligere nonne, Katarina von Bora, noe som flere mislikte. Med tiden skrev Luther også den lille og den store katekismen, som har fått stor betydning i ettertid.

Mot slutten av sitt liv jobbet Martin Luther på universitet i Wittenberg. Han hadde en god del sykdommer, og den siste tiden av livet hans bar preg av kritikk mot det jødiske folk. Luther døde i 1546, 62 år gammel.

Luthers tidlige historie

Martin Luthers oppvekst og bakgrunn
Martin Luther ble født i Tyskland i 1483 og døde i 1546 når han var 63 år gammel. Martin Luther hadde en streng oppvekst. Strengt arbeid og en religiøsitet som hadde stor frykt for Gud og djevelen. I senmiddelalderen hadde veldig få bibelen i hjemmene sine og veldig få kunne lese den, siden den var på latinsk og gresk. Samfunnet som Luther vokste opp ga Luther ett inntrykk av at Gud var en grusom tyrann og ubarmhjertig dommer mye mer enn en barmhjertig far.

Faren til Luther hadde ett sterkt ønske om at Luther skulle få en god utdannelse og bli jurist. Han jobbet i kobbergruve ved siden av gårdsbruket for å betale penger for sønnens studier. Luther fikk skolegang i Mansfield, Magdeburg og Eisenach, hvor han blant annet lærte latin. Fra 1501 tok han en master på universitet i Erfurt. Han begynte deretter på sine juridiske studier men så ombestemte han seg plutselig. Han hoppet av studiet og søkte seg til augustinereremittenes kloster, hvor han ble presteviet i 1507. Dette kom som en stor skuffelse og sjokk for faren som følte han hadde slitt for sønnen til ingen nytte. Det skapte ett vanskelig forhold til faren, selv etter at de opprettet kontakten igjen etter 2 år.

Men Martin Luther hadde bestemt seg og det var en helt spesiell opplevelse som trekkes fram. Luther hadde blitt fanget mitt i en voldsom tordenstorm og fryktet for sitt eget liv. Han hadde ropt ut til helgenen St. Anne: «Redd meg St. Anne, og jeg vil bli en munk!» Stormen hadde da stilnet og han ble reddet. Mange historikere mener allikevel at avgjørelsen ikke var en spontan ide eller handling, men at dette var noe Martin Luther hadde tenkt mye på. Luther var sterkt dreven av en frykt for helvete og Guds vrede og tenkte at ett liv som munk ville hjelpe han i å finne frelse og åndelig fred.

De første årene i kloster var vanskelig for Luther. Han hadde ofret så mye men klarte allikevel ikke å finne den åndelige freden som han lengtet etter.  I 1508 ble han flyttet til klosteret i Wittenberg og møtte der ordenens generalvikar Johann Von Staupitz. Johan Von Stupitz ble Luther sin skriftefar og fikk stor betydning for Luther. Etter hvert ble Luther klosterpredikant og subprior som er den 3. høyeste stillingen i ett kloster.  I 1512 ble Luther doktor i teologi og overtok sin skriftefars sitt professorat ved universitetet.

I år 1515, gjennom hjelp av hans skriftefar Staupitz og gjennom bibelstudier fikk Luther en åpenbaring fra bibelen. Luther skulle bare forberede en leksjon om Romerbrevet da han leste: «Den rettferdige, ved tro skal han leve» i Rom 1,17.  Han dvelte med dette bibelverset og forsto sakte men sikkert at nøkkelen til frelse og hans åndelige utilfredshet lå akkurat her. Det var ikke gudsfrykt og gjerninger som kunne gjøre mennesket rettferdig og gi fred med Gud. Men bare den rettferdighet Gud gir synderen som tror på Jesus Kristus og hans forsoningsverk. Augustin og den tyske mystikk bekreftet skrifttolkningen hans og fikk stadig flere tilhengere.