Oppgaver

Her er noen oppgaver. Dere skal lete dere gjennom tekstene i bloggen for å finne svaret.
Lykke til!

1)     Hva anser du som den viktigste tanken bak Luthers lære.
2)     Hvor mange sakramenter har den romerske kirke?
3)     Hvilke sakramenter videreførte Luther, og hvorfor?
4)     Hva slags handel reagerte Luther på?
5)     Til hvilket språk oversatte Luther det Nye Testamentet?
6)     Hvem giftet Luther seg med?
7)  Kan du finne fortellingen "Tordenværet" på bloggen?
8)  Hvorfor følte Luther at han ikke kom til himmelen?
9)  Hvorfor hadde man ett syn på en veldig streng Gud i senmiddelalderen?
10)Hva forsto Luther etter hvert og hvorfor?
11)Hva foregår i youtubefilmen som er her på siden?

12) Lag ditt eget Lutherprosjekt. Velg en del av Martin Luthers liv (eksempler: oppveksten, utdannelsen, klosterlivet, kampen mot den katolske kirke eller de senere årene) og lag en presentasjon av den delen. Forsøk å få med informasjon om andre personer som var viktige for Luther i denne delen av livet, som for eksempel foreldrene hans eller Fredrik den vise.

Tidslinje

Martin Luther on Dipity.

Kilder

Martin Luthers oppvekst:

Luthers Lære

Martin Luthers teologi (lære)

Martin Luther mente at alle kristne var prester.  Når Luther vokste opp var det store forskjeller på de som var prester og ”vanlige” folk. I den katolske kirke var det å bli innviet til prest et sakrament og dette ønsket Luther å ta stor avstand fra. Han mente at ut i fra bibelen kunne man ikke begrunne hvorfor prestene var satt høyere enn andre kristne. Han ønsket et ”alminnelig prestedømme”.

Luther ønsket å fremme frelselæren (muligheten til å ta til seg Gud som sin frelser) og ikke ha fokus på det å skulle kjøpe seg fri. Martin Luther var veldig i mot det å kjøpe seg fri. Dette skapte bare enda mer makt til kirken på den måten at de hadde kontroll på hva man skulle betale bot for og hvilke gaver kirken fikk. Guds rike skulle ikke være opptatt av hvor mye makt prestene kunne ha eller hvor flotte kirkebyggene kunne bli. Nei kirken skulle være mennesker som ble frelst og ønsket å ha et forhold til Gud, og bare han kan dømme. Luthers poeng var at de gode gjerningene skulle komme på riktig plass i livene til de kristne og ikke bare fordi man måtte kjøpe seg fri.

Martin Luther ønsket også å få frem at det ikke bare var nonner, munker og prester som hadde kall fra Gud, men at alle kristne skulle ha et kall til å tjene Gud i denne verden. Gud er både skaper og frelser. Derfor ble det feil for Luther at det å skulle spre budskapet om Gud til andre mennesker skulle være en mindre viktig jobb enn om man kunne gi ut nattverden på søndagen.

Luther mente at Gud ikke hadde satt mennesker til å bare kunne gå to veier. Den ene veien den gang var å bli prest og ordinasjons prosessen og da måtte vie livet fult og helt til Gud og kunne ikke gifte seg. Den andre veien var ekteskapet. Dette valgte de aller fleste mennesker, men her var de også styrt av kirken siden ekteskapet var et sakrament. Han mente at ekteskapet ikke bare var et sakrament, men en verds ordning å leve på. Det va først nå tanken om at prester burde få gifte seg kom frem. 

Martin Luther mente Gud styrte verden på to måter, som var gjennom to regimer. Kirken stod for det åndelige regimet og hadde forkynnelse av evangeliet som sitt hoved oppdrag. Staten tok seg av folket, gjennom fred og livsbetegnelser for folket. Derfor kan staten kjempe med sverd, men dette skulle aldri kirken foreta seg. Kirken skulle nå mennesker med ord og ikke med vold. Dette var to styresett som aldri skulle krysse sine oppgaver. Regimene er derimot avhengige av hverandre, for staten skal ta hånd om kirken og kirken skal legge samvittighet over på staten.


Luther hadde sterke formeninger om sakramentene som er i den katolske kirke. Den katolske kirke har i dag syv sakramenter. På denne tiden var det denne kirken som hadde mest makt og det folk levde ut i fra. Sakramentene var: Dåp, nattverd, konfirmasjon, bot, ordinasjon, ekteskap og sykesalving. Martin Luther godkjente bare to og det var dåpen og nattverden. I lutherske teologi bestod boten av to deler: angeren over synden og troen på tilgivelse for Kristi skyld. Troen i seg selv bør bære gode gjerninger, som resultat av botens frukter.

Luthers senere liv

Et avgjørende punkt ble Luthers offentlige reaksjon på avlatshandelen. Han skal ha slått opp 95 teser Slottskirkens dør. Disse dreide seg om denne avlaten. Luther var skeptisk til visse rettigheter som paven hadde fått. Den tidens pave, som het Leo, ønsket å roe ned Luther, men til ingen nytte. Etter hvert ble Luther bannlyst. Luther svarte blant annet ved å brenne pavelige lovbøker.

Samme år som Luther brant disse, ga han ut noen viktige skrifter: Til den kristne adel av den tyske nasjon, Om kirkens babylonske fangenskap, Om et kristenmenneskes frihet og Om de gode gjerninger. Luther ønsket å komme med gode ideer til endringer av både kirken og samfunnet. Han hadde allerede fått en del offentlig oppmerksomhet. Boktrykkerkunsten hjalp til med å spre verkene hans effektivt. Snart hadde han mange sympatisører både blant bønder og teologer.

I 1521 ble Luther fredløs. Han trakk seg tilbake til et slott for å jobbe videre. Her oversatte han Det Nye Testamente til tysk. Luther kritiserte også klostrene. Etter hvert ble folkets støtte til Luther noe mindre. Dette hadde sin bakgrunn b.la i en lokal krig som Luther etter hvert tok avstand fra pga. mye voldsbruk. Han giftet seg også med en tidligere nonne, Katarina von Bora, noe som flere mislikte. Med tiden skrev Luther også den lille og den store katekismen, som har fått stor betydning i ettertid.


Mot slutten av sitt liv jobbet Martin Luther på universitet i Wittenberg. Han hadde en god del sykdommer, og den siste tiden av livet hans bar preg av kritikk mot det jødiske folk. Luther døde i 1546, 62 år gammel.

Luthers tidlige historie

Martin Luthers oppvekst og bakgrunn
Martin Luther ble født i Tyskland i 1483 og døde i 1546 når han var 63 år gammel. Martin Luther hadde en streng oppvekst. Strengt arbeid og en religiøsitet som hadde stor frykt for Gud og djevelen. I senmiddelalderen hadde veldig få bibelen i hjemmene sine og veldig få kunne lese den, siden den var på latinsk og gresk. Samfunnet som Luther vokste opp ga Luther ett inntrykk av at Gud var en grusom tyrann og ubarmhjertig dommer mye mer enn en barmhjertig far.
Faren til Luther hadde ett sterkt ønske om at Luther skulle få en god utdannelse og bli jurist. Han jobbet i kobbergruve ved siden av gårdsbruket for å betale penger for sønnens studier. Luther fikk skolegang i Mansfield, Magdeburg og Eisenach, hvor han blant annet lærte latin. Fra 1501 tok han en master på universitet i Erfurt. Han begynte deretter på sine juridiske studier men så ombestemte han seg plutselig. Han hoppet av studiet og søkte seg til augustinereremittenes kloster, hvor han ble presteviet i 1507. Dette kom som en stor skuffelse og sjokk for faren som følte han hadde slitt for sønnen til ingen nytte. Det skapte ett vanskelig forhold til faren, selv etter at de opprettet kontakten igjen etter 2 år.
Men Martin Luther hadde bestemt seg og det var en helt spesiell opplevelse som trekkes fram. Luther hadde blitt fanget mitt i en voldsom tordenstorm og fryktet for sitt eget liv. Han hadde ropt ut til helgenen St. Anne: «Redd meg St. Anne, og jeg vil bli en munk!» Stormen hadde da stilnet og han ble reddet. Mange historikere mener allikevel at avgjørelsen ikke var en spontan ide eller handling, men at dette var noe Martin Luther hadde tenkt mye på. Luther var sterkt dreven av en frykt for helvete og Guds vrede og tenkte at ett liv som munk ville hjelpe han i å finne frelse og åndelig fred.
De første årene i kloster var vanskelig for Luther. Han hadde ofret så mye men klarte allikevel ikke å finne den åndelige freden som han lengtet etter.  I 1508 ble han flyttet til klosteret i Wittenberg og møtte der ordenens generalvikar Johann Von Staupitz. Johan Von Stupitz ble Luther sin skriftefar og fikk stor betydning for Luther. Etter hvert ble Luther klosterpredikant og subprior som er den 3. høyeste stillingen i ett kloster.  I 1512 ble Luther doktor i teologi og overtok sin skriftefars sitt professorat ved universitetet.

I år 1515, gjennom hjelp av hans skriftefar Staupitz og gjennom bibelstudier fikk Luther en åpenbaring fra bibelen. Luther skulle bare forberede en leksjon om Romerbrevet da han leste: «Den rettferdige, ved tro skal han leve» i Rom 1,17.  Han dvelte med dette bibelverset og forsto sakte men sikkert at nøkkelen til frelse og hans åndelige utilfredshet lå akkurat her. Det var ikke gudsfrykt og gjerninger som kunne gjøre mennesket rettferdig og gi fred med Gud. Men bare den rettferdighet Gud gir synderen som tror på Jesus Kristus og hans forsoningsverk. Augustin og den tyske mystikk bekreftet skrifttolkningen hans og fikk stadig flere tilhengere.
Subscribe to: Posts (Atom)